Villblomst på psykiatrisk og Veien til Utopia er en og samme bok. Den heter egentlig Villblomst på psykiatrisk og Veien til Utopia er avslutningen på denne boken som jeg begynte på når jeg var innlagt på psykiatrisk i 2013. Jeg ble erklært frisk uten noen økt fare for tilbakefall og i dag er jeg en liten filosof og nylig student ved UiO. Det var allerede mye mystikk og nærmest magi i historien sånn som den var og dette skulle vise seg å lede meg til veien til Utopia, på ekte. 

 

Villblomst på psykiatrisk handler om Kristine som vokser opp med omsorgssvikt. Den handler om hvordan hun blir tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling etter flere seksuelle overgrep og om hvor vanskelig det er å føle verdighet igjen når man kommer ut på den andre siden. Vi blir med henne, mens hun lærer å elske seg selv og får oppleve meningen med livet, som er kjærlighet, men jeg trodde jeg hadde nådd slutten der, når hun fant en mann hun elsket. Jeg trodde hun kunne slå seg til ro, men det kunne ikke stoppe der. Han viste seg å være en dust, hun ble voldtatt igjen og meningen med livet, som var kjærlighet, forsvinner inntil hun forstår at hun kan elske mennesker og verden på en ny måte.

 

Det finnes mennesker der ute som lider. Hun må gjøre slutt på all lidelse, for hvis hun gjør det kan hun kanskje fjerne noe av den smerten hun selv bærer på. Hun starter en bevegelse som heter EF og den har som formål nettopp å gjøre slutt på all lidelse og å donere penger til et spesifikt formål innen forskning og vitenskap- å oppnå et forlenget liv. Kursen er satt mot Utopia.