Search

Ballett berører sjelen min






Misa-Misa...!



Jeg svidde av en god del tusenlapper i går som dere kanskje ser. Jeg var blant annet innom min favorittbutikk Maje (på Eger og Steen & Strøm) hvor jeg endelig fikk sikret meg ett av disse råkule beltene pluss en nydelig genser. Jeg kjøpte mye annet fra andre butikker også, men beltet kostet mest og jeg syntes det var verdt det. Jeg har sett på det en stund nå. Med et belte som dette kan man gjøre et enkelt antrekk stilfullt i løpet av et øyeblikk og et helt nytt skoleår på UiO må da være grunnlag nok for å gå til innkjøp av noen nødvendigheter, nå som høsten er på vei?





Alt jeg har kjøpt er inspirert av den rene looken vi kjenner igjen fra Chanel. Med svart og hvitt som de gjennomgående "fargene", oversized skjorter, svarte skjørt osv... Det er så mye mer behagelig å kle seg om morgenen når jeg har sånne basic plagg tilgjengelig! Det er smart av meg å kjøre en enkel stil, da kan jeg bygge på den bit for bit og jeg ender ikke opp med å kjøpe en masse plagg som aldri blir brukt. Beltet er forresten fra den nye kolleksjonen, så hvis du likte det trenger du ikke å stresse. Genseren derimot, den hadde de allerede pakket bort og jeg hadde utrolig flaks når butikkdamen på Maje lot meg kjøpe en av de aller siste som var igjen. Kanskje jeg viser dere den en annen gang.


Fineste Ine kom på besøk etter shoppingen, vi drakk hvitvin også dro vi ut med venner. Det har skjedd mye siden sist, blant annet at jeg har danset ballett. Jeg forelsket meg i ballett rundt år 2011 og jeg danset det siden da, bare litt, fordi det var så dyrt. Hvis jeg kunne hadde jeg danset det hver dag, men jeg syntes det var vanskelig bare å få økonomien til å gå rundt. Nå fikk jeg muligheten til å danse igjen og for første gang siden overgrepene som hendte meg i år følte jeg at den bunnløse meningsløsheten slapp taket i hjertet mitt, og jeg smilte forsiktig.





Danseklærne mine er også vakre og jeg håper at jeg får bruke dem mye mer fremover. Hvis jeg kunne, så hadde jeg danset ballett i timevis hver eneste dag for resten av livet og kanskje dette ønsket er meningsløst. For det er alt for sent i livet for meg å oppnå noen dansekarrière og det har egentlig gjort at jeg har holdt ønsket mitt nede, men ballett gjør meg lykkelig... Jeg blir alltid glad av å gå inn i en dansesal. Når jeg danser er det som om sjelen min blir glad og kanskje dette i seg selv har verdi? Jeg blir utslitt av hvordan jeg konstant skal veie alt mentalt og hvordan jeg er så klar over at hvert eneste hjerteslag bringer meg nærmere døden. Til det ikke finnes noe annet enn død. Når jeg danser forsvinner dette og alt det andre også, for et øyeblikk.


Jeg er ikke noe flink til å danse, men kanskje det ikke trenger å være poenget? Kanskje jeg kan lære meg å danse godt likevel, sånn at jeg kan danse ut følelsene mine en dag selv om det ville være "for sent"? Sånn at jeg kan danse ut både de mørke og de lyse følelsene mine i en alder av for eksempel 35 eller 40? Mye (tid) har blitt stjålet fra meg, til det virket som om det ikke var noe igjen, men hvis sjelen min kan få puste... Som når den vakre musikken spiller og jeg strekker hendene mine opp mot himmelen sånn at jeg glemmer tiden, min egen alder og noe løsner... Da kan jeg ikke gå tilbake i tid og gi meg selv en ny oppvekst fri fra omsorgssvikt, men jeg gir meg selv noe lignende likevel. Noe som ikke kan måles og ingen kan fortelle meg at jeg ikke får lov til å danse. Dans er ikke forbeholdt for perfekte mennesker, en tanke som jeg delvis har dratt ned over hodet på meg selv gjennom årene. Nei, dansen er for meg også og jeg elsker ballett. Det handler om å la seg selv få lov til å være den man egentlig har mest lyst til å være.




Disse smykkene er i ekte sølv og de kommer fra en søt liten butikk hvor så og si alt de selger er one of a kind!




Jeg leser utrolig mye for tiden, på pensum mener jeg. Det er kjempe interessant! Jeg elsker å lære, jeg har til og med skvist inn litt matematikk selv om jeg alltid pleide å hate matte og jeg lærte meg nesten hele gangetabellen! Jeg glemte det igjen, men hvis jeg øver mer, så kanskje det sitter? Jeg har ikke så mye tid til å holde på med det, jeg har blitt med på mye forskjellig i forbindelse med skole. Som fagforeningen for filosofi hvor jeg nylig var i et møte og gjett hva? Jeg har fått ansvaret for festene! Ikke alene da heldigvis. Jeg er også med på noe som heter kollokviegruppe hvor elever diskuterer et fag og samarbeider om å lære, i tillegg til studentforeninger og det er generelt sett bare veldig mye stoff som må leses når jeg ikke er opptatt. Det er ingen vei utenom og det tar overraskende mange timer, men jeg misliker det ikke. Tvert imot, jeg finner mye trøst, ro og glede i å lese på pensum.




Kaptein Nina!


Jeg tar tre emner i filosofi på UiO i år og jeg skal ha eksamen i alle tre. Et semester av en bachelor kan bestå av tre emner, tre eller fire. Ett av emnene mine er Exphil som står for examen philosophicum, som er obligatorisk på UiO fordi alle (jeg tror i hvert fall det var alle) fakultetene på universitetet mitt har med vitenskap å gjøre. Jeg kommer altså til å stille godt forberedt når jeg skal søke en bachelor igjen neste år med Exphil i lomma og da kan jeg søke på absolutt hva jeg vil! (Vel nesten, bortsett fra linjer med spesielle krav og sånn, men aldri si aldri da...) Det var som jeg har nevnt 150.000 søkere i år og bare 58.000 kom inn. Jeg kunne ikke søke på det jeg egentlig ville studere på grunn av tapt skolegang etter å ha vokst opp med omsorgssvikt, men etter å ha fullført disse tre emnene kan jeg endelig søke meg inn på den bacheloren jeg vil, som er Internasjonale studier. Da kan man jobbe i humanitære organisasjoner som FN, Amnesty det Internasjonale Røde Kors osv. Det kan hende at jeg bare vil fortsette med filosofi i stedet, for jeg liker det kjempe godt og det er jo ikke sikkert at jeg kommer inn på den bacheloren jeg vil heller. Selv om jeg kommer til å ha et høyt snitt hvis jeg består alle emnene mine, for det finnes bare en av denne linjen i hele Norge og den er på UiO. Når jeg er ferdig å studere vil jeg sikkert kunne få meg en god jobb og det betyr at jeg kan fortsette å danse ballett. Ikke bare ila studietiden, men for resten av livet. For det er mitt liv. Jeg er veldig heldig.





Fremover skal jeg bare danse ballett, jobbe hardt og være våken. I tillegg til litt uordentlig oppførsel sånn innimellom. Forresten så hjelper filosofistudiet meg å skrive og jeg jobber såvidt med bok nr to nå, bare sånn, sporadisk. Ikke som når jeg jobber med matten, men jeg slenger opp et avsnitt eller to mens jeg jobber med skolearbeidet når noe vekker frem nye tanker. Jeg lar meg selv skrible helt fritt også kan jeg heller ta skribleriene på alvor senere. Tror jeg ligger på rundt 50 sider, mens den første boken er ferdig.

Ine har fått seg egen blogg forresten, den bør dere sjekke ut. Hun deler for det meste dikt og disse er veldig sterke. Den heter tigerstadenoverkill.com




Klem,

Kaptein Nina