For å kunne redegjøre for den hermeneutiske metode er det fint om jeg redegjør for den hypotetisk-deduktive metoden først fordi den hermeneutiske metode kan sies å være den hypotetisk-deduktive metode anvendt på meningsfullt materiale. Meningsfylt materiale betyr personer, handlinger eller handlings-produkter som fysiske ting, tekster, hendelser eller fragmenter. Spesial-hermeneutikken skiller også mellom ulike typer tekster, den teologiske, den juridiske og den filologiske spesial-hermeneutikk, hvor det er tekstene som skaper skillet. Hermeneutikken sitt hovedtema handler om forståelse og om hvordan vi burde gå frem for å oppnå forståelse.1 Føllestad og Walløe, ASV (Oslo: Universitetsforlaget, 2019), 89. Sånn sett har den hypotetisk-deduktive metoden og hermeneutikken mye til felles, men der man under hermeneutikken ser på meningsfylt materiale, ser man under den hypotetisk-deduktive metoden på objekter innenfor naturvitenskapen. Den hypotetisk-deduktive metoden er noe annerledes fra den hermeneutiske metoden fordi studieobjektet innenfor naturvitenskap ikke har bevissthet og det kan derfor ikke påvirkes av våre teorier (bortsett fra i kvantemekanikken). Med andre ord, meningsfullt materiale påvirkes av mennesker, mens objektet innenfor naturvitenskapen ikke gjør det. Metodene har fortsatt mye til felles, så la oss nå først se på den hypotetisk-deduktive metoden for å forstå hvordan selve metoden fungerer.
Når en forsker har et problem kan forskeren finne ut om noe er på en viss måte ved bruk av den hypotetisk-deduktive metoden. Det forskeren gjør da er å teste ut en hypotese. En hypotese er et forslag til hvordan noe kan være og forskeren er ikke sikker på om hypotesen er sann eller usann. Man utleder logiske konsekvenser fra hypotesen, for å teste den og for å forklare noe eller forutsi noe. 2 Føllestad og Walløe, ASV (Oslo: Universitetsforlaget, 2019), 47. Forskeren starter altså med et problem og hypotesen er et mulig svar på problemet.
Hoved-hypotesen er den hypotesen som forskeren skal sette på prøve. For å kunne gjøre det må forskeren utlede en empirisk konsekvens, denne er observerbar. Vi kan kalle den en observasjons-setning fordi den beskriver noe som vi kan observere om virkeligheten. Vi utleder empiriske konsekvenser som enten er sanne eller usanne. Ved tilfellet av en usann empirisk konsekvens forkaster man hoved-hypotesen fordi denne anses som mest usikker. Man har også ett sett med hjelpe-hypoteser og disse anses som sikrere eller som helt sikre, selv om disse i teorien også kan være usikre. Ved tilfellet av en sann empirisk konsekvens bekreftes hoved-hypotesen og da godtas den, men dette er imidlertid fortsatt ikke et bevis på at hypotesen er sann. Den hypotetiske-deduktive metoden er basert på logikk og formen kan se sånn her ut:
“Hvis A, så B
Ikke A
Ikke B”
Hvor de store bokstavene representerer forskjellige meningsinnhold.
Gjennom den hypotetisk-deduktive metoden danner en forsker en link mellom hypoteser og observasjoner. Eller med andre ord: mellom teori og virkelighet. En empirisk konsekvens følger logisk fra hypotesene, den sikres altså ved hjelp av logikk. Grunnen til at en avkreftelse av en hypotese anses som et noe sikrere resultat har å gjøre med den logiske formen til en avkreftelse. Formen er slik som den jeg laget et eksempel på ovenfor og denne formen er logisk gyldig innenfor feltet logikk. En bekreftelse derimot, er ikke logisk gyldig. Det kan være mange faktorer som spiller inn under tilfellet av en bekreftelse av en hypotese som gjør den usikker, uforutsette detaljer osv. Ved en avkreftelse kan vi bare slutte at minst en av hypotesene er usanne, men vi vet ikke hvilken/hvilke. Vi kan altså verken verifisere eller falsifisere en hypotese.
Tilbake til den hermeneutiske metoden. Humanistisk forskning under sin fortolkning av det menneskelige ser på forskjellige kulturuttrykk og dermed også forskjellige objekter. 3 Jordheim, Rønning, Sandmo og Skoie, Humaniora (Oslo: Universitetsforlaget, 2019), 113. Tekster eller objekter innenfor naturvitenskapen er noen eksempler, men det kan også dreie seg om forskjellige ting som for eksempel en statue eller bare en enkel kullbit fra en spesiell tids-epoke. Et slikt objekt ville blitt kalt en historisk levning fordi verdien til gjenstanden har med konteksten å gjøre og ikke først og fremst med tingen i seg selv, en historisk levning kan nemlig fortelle oss mye om fortiden. 4 Jordheim, Rønning, Sandmo og Skoie, Humaniora (Oslo: Universitetsforlaget, 2019), 122. Kort sagt kan vi si at vi kan dele opp meningsfylt materiale i tre typer: personer, handlinger og handlings-produkter, der handlings-produkter innebærer både fysiske ting, tekster, hendelser og fragmenter. Forskningsobjektene som humaniora fagene forholder seg til faller altså under forskjellige kategorier som grammatikk, etikk, litteraturvitenskap, historie, samfunnsvitenskap og naturvitenskapen (hvor vi har sett at vi anvender den hypotetisk-deduktiv-metode), men den hermeneutiske metoden forholder seg altså til meningsfylt materiale.
Når en forsker må forholde seg til meningsfylt materiale som fysiske ting så må han både beskrive tingen, kartlegge materielle forutsetninger og fortolke tingen. Det er altså mye som må tas med i betraktning når man skal fortolke meningsfullt materiale. Hermeneutikken ønsker å forstå noe som ikke umiddelbart er klart for oss og som består av materiale som uttrykker en eller annen mening. Når vi først ser på en tekst for eksempel vil vi ha en del fordommer. Fordommer i denne sammenhengen betyr bare en dom som kommer forut for noe. Vi kan også kalle det en før-forståelse, men vår før-forståelse av en tekst er gjerne mangelfull. Vi justerer vår tolkning ved å gå tilbake til teksten for å studere den på nytt. Frem og tilbake. Den såkalte hermeneutiske sirkel kan sies å beskrive et forhold i en tekst først mellom del og helhet som man hele tiden må gå frem og tilbake imellom, for det andre mellom tekst og kontekst og for det tredje mellom tekst og leser. 5 Føllestad og Walløe, ASV (Oslo: Universitetsforlaget, 2019), 225. Ser man på en pyntegjenstand fra vikingtiden er det derimot kanskje nødvendig å undersøke ulike ting som for eksempel om klimaet som har omringet gjenstanden over tid har forandret på fargen til gjenstanden, for kanskje en annen farge ville fortelle noe helt annet om hvilken type person som kunne tenkes å ha eid gjenstanden? Ser man på et kunstverk som er laget av en kunstner som er død kan man ikke spørre kunstneren om hva han ønsket å formidle. Ser man på en urgammel papyrus tekst som er svært skadet må man ta andre ting med i betraktning.
Mye har forandret seg for humanioras objekter over tiden nå som vi kan ta vare på objekter på en helt annen måte på grunn av teknologi som fotografi, video eller Internett. Vi har sett på hvilke objekter humaniora tar for seg, det er veldig mange av disse, men ved hjelp av ny teknologi kan vi nå lagre store mengder av objekter og informasjon i databaser eller for eksempel arkiver. Har vi et videoopptak av en viktig historisk begivenhet trenger vi ikke lenger å "gjette oss frem til" hvordan begivenheten utartet seg, vi kan heller spille av videoen og oppbevare denne for fremtiden. Vår lagringskapasitet er ikke ubegrenset og selv et opptak betyr ikke at vi sitter på perfekt kunnskap, men nåtiden og fremtidens objekter vil likevel kunne dokumenteres og ivaretas på en grundigere måte. Der vi har å gjøre med objekter som er påvirket av bevissthet så vil det likevel fortsatt finnes rom for tolkning. Kunst kan være et eksempel på dette fordi det ikke er opp til kunstneren alene hvordan verket skal tolkes, kunstnerens intensjon blir tatt med i betraktning med mindre han eller hun er død og ikke fikk muligheten til å dele sitt syn, men hvordan kunsten blir tolket av andre mennesker blir også tatt med i betraktning. Den hermeneutiske metode kan bli kritisert for å være noe sirkulær. Vi kan se på et objekt for å prøve å forstå konteksten til objektet (for eksempel samfunnet som omringet en gjenstand fra fortiden) for så å se på konteksten igjen for å prøve å forstå tingen også tilbake til tingen igjen.
Å tolke for eksempel tekster er noe man har holdt på med lenge fordi det finnes et behov for å gjøre det. Ettersom tiden gikk ble det for eksempel spesielt viktig med juridiske og teologiske tekster fordi det var viktig å tolke slike tekster riktig. Den filologiske spesialhermenautikken forholder seg til tekster fra antikken.6 Jordheim, Rønning, Sandmo og Skoie, Humaniora (Oslo: Universitetsforlaget, 2019), 40. Det man ønsker å oppnå er erkjennelse/ eller sannhet. Tekster fra antikken ble viktige under Renessansen. Man ønsket da å se seg tilbake for å forstå seg selv eller sitt opphav. Den teologiske spesialhermeneutikk forholder seg til bibeltekster og den juridiske spesialhermenautikk forholder seg til lovtekster. Det finnes for eksempel forskjellige måter å tolke religiøse tekster på og dette er et tema som fortsatt er omstridt i dag.7 Jordheim, Rønning, Sandmo og Skoie, Humaniora (Oslo: Universitetsforlaget, 2019), 206. Den juridiske hermeneutikken, siden den fokuserer på lovtekster, fokuserer på tekst som har sitt opphav i en lovtekst kalt Romerretten og det er naturligvis mye som har forandret seg siden den tiden når Romerretten kom til. Dette skaper et behov for tolkning. Disse eksemplene og andre som har blitt gitt ovenfor viser hvorfor det finnes et behov for å anvende den hermeneutiske metode på meningsfullt materiale. Forskningsobjektene som humaniora fagene forholder seg til faller som vi har sett under flere forskjellige kategorier som grammatikk, etikk, litteraturvitenskap, historie, samfunnsvitenskap og naturvitenskapen. Disse kan derfor innebære veldig mye forskjellig. Tekster, for eksempel innenfor felt som filosofi eller skjønnlitteratur, det kan også dreie seg om gamle brev, om papyrus-ruller eller sten plater, det kan dreie seg om statuer eller malerier, det kan være at det er mennesker vi studerer, en gammel historisk hårspenne, eller språket vårt, kanskje studerer vi hva som vil skje under en naturvitenskapelig prosess eller det kan dreie seg om en annen hypotese... Meningsfullt materiale og humanioras objekter generelt er en del av det forskningsmaterialet som omgår oss og som påvirker mennesker og samfunnet på utallige måter, både historisk sett, for nåtiden og for fremtiden.
Av,
Nina Titternes
©Nina Titternes, ninaspace.com
Ikke for å skryte, men jeg fikk en A på eksamen om dette temaet, så informasjonen i denne teksten burde være god nok til å kunne stole på.
Kilder:
1 Føllestad Dagfinn og Walløe Lars. Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget, 2019. 2 Føllestad Dagfinn og Walløe Lars. Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget, 2019. 3 Jordheim Helge, Rønning Birgitte Anne, Sandmo Erling og Skoie Mathilde. Humaniora: En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 2019. 4 Jordheim Helge, Rønning Birgitte Anne, Sandmo Erling og Skoie Mathilde. Humaniora: En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 2019. 5 Føllestad Dagfinn og Walløe Lars. Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget, 2019. 6 Jordheim Helge, Rønning Birgitte Anne, Sandmo Erling og Skoie Mathilde. Humaniora: En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 2019. 7 Jordheim Helge, Rønning Birgitte Anne, Sandmo Erling og Skoie Mathilde. Humaniora: En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 2019.