Search

Jeg har min egen tro



Vitenskapen er essensiell for mitt syn på universet på alle måter og jeg tar utgangspunkt i at den er det beste middelet vi har til å forstå virkeligheten. Filosofien har lært meg mer om ydmykhet, men ikke på den måten jeg hadde forventet. Jeg har fått en bredere forståelse for det faktum at vi er veldig mange mennesker på jorden med forskjellige syn og ideer, ikke bare relatert til for eksempel forskjellige meninger om hva som er etisk riktig og galt, men også når vi skal definere noe mye mindre, som enkelte ord. Ikke fordi vi ikke kan forstå hverandres språk eller hva ordene betyr, men fordi vi legger forskjellige meninger inn i de forskjellige ordene fordi vi har levd forskjellige liv og gjort oss opp forskjellige erfaringer. Dette et stort hinder man vil møte på i filosofiske debatter. Derfor stiller jeg meg nå helt annerledes til det hvis en annen person som jeg ikke kjenner skulle si at han eller hun tror på Gud. For ordet Gud kan bety så mye forskjellig for så mange mennesker og det trenger ikke å være tilknyttet noen religion. Det er viktig å vise hverandre respekt.


Det er helt naturlig at mennesker har stilt spørsmål ved sin egen eksistens i fortiden og uten andre midler enn oss selv og naturen er det ikke rart at religion har utviklet seg på den måten den har gjort, men det er mye ved religion som samsvarer med fysikken og med vitenskapen generelt. Andre menneskers livssyn fortjener respekt også av dem som ikke er troende. Hvor kommer vi fra? Hvorfor finnes universet? Hva vil det si å være et menneske? Dette er spørsmål vi alle stiller oss og når jeg ser på universet og på hvordan det oppfører seg ved å vende meg mot fysikken og andre vitenskapelige fag, så kan jeg ikke benekte hvor mektig og magisk vakkert det er.


Spøsmål som, hva var det som eksisterte før the Big bang? Kausalitetsprinsippet og tanken på muligheten for at universet er uendelig, viten om at vi er satt sammen av atomer som kom fra universet, av stoffer som engang var stjernestøv og at disse atomene vil gå tilbake til universet når vi dør, det kan samsvare med religion hvis man ser på Gud som "alt", eller som universet, eller som det som forårsaket alt liv. Jeg er tilhører av en filosofi som heter panpsykisme og derfor ser jeg på alt som liv, jeg baserer dette først og fremst på dette med at atomer også har en oppførsel og at denne oppførselen åpenbart har ført til liv. Dette er en bred filosofi og også en av de aller eldste, så det går an å lese mer om dette, men jeg skal ikke gå videre inn på det her. Slik jeg ser det er det imidlertid liv overalt rundt oss, ikke bare på jorden, men også i universet.


I universet finnes det andre lover og disse skaper mønstre og krefter som er så vakre og overveldende at det er mektig og det ser ut som det befinner seg mye mer enn liv der ute, men helheten av alt dette er så overveldende at det får meg til å kunne bruke ordet "Gud" for å beskrive det. Jeg har tidligere også skrevet om hvordan jeg ser på meg selv og andre mennesker som en del av Gud, fordi vi er en del av universet og at siden vi er bevisste, så er vi dermed universets bevissthet, eller i hvert fall en del av det. Det finnes grader av bevissthet, Homo sapiens har på sett og vis "våknet opp" og har siden forsøkt å forstå seg selv og verden. For meg viser dette hvordan universet selv våkner opp og jobber med stadig å kunne oppnå en bredere forståelse. Dette er også grunnen til at jeg ser verdien av filosofi og av å lytte til andres refleksjoner og ikke bare mine egne.


Jeg føler kjærlighet, jeg vet hva det er og det grusomme er også en del av helheten. Kanskje disse følelsene er helt abstrakte, kanskje de egentlig ikke eksisterer og at ingenting er verken godt eller ondt, for utenom når et menneske oppfatter det sånn og jeg kan ikke annet enn å innrømme hvor liten jeg er. Samtidig er jeg en liten del av noe som kanskje er uendelig og derfor er jeg også gudommelig.

Jeg velger å se det på denne måten. Det har ingenting med konseptet om sjel å gjøre, for meg er begrepet "sjel" bare et oppvåknet sinn/ en som ser seg selv klarere å gjøre og dette forbinder jeg bare med kunnskap og ikke spiritualitet selv om det oppleves som stort å se seg selv for det man virkelig er. Min tro har heller ingenting med en mann med skjegg som sitter oppe i en sky eller noe lignende å gjøre, men reinkarnasjon er virkelig på en vitenskapelig måte og dette poenget har jeg også forklart tidligere sammen med mitt syn på begrepet "sjel". Hvordan kroppen som blir til jord kan bli en del av en plante som vokser opp, som så blir spist av et dyr, som så blir spist av et menneske. Å dø er altså slutten på bevisstheten, men kanskje ikke helt likevel, ikke hvis universet lever. Uansett forsvinner ikke atomene som vi er satt sammen av.


Jeg kan ikke se på Gud som verken god eller ond, for meg blir det absurd, Gud bare er, mye. Videre tror jeg at det bare må være sånn, at det er naturlig og gitt, som en naturlov, men på denne måten kan jeg likevel si at Gud er allmektig. At Gud finnes i alt. Jeg kan si at jeg skal gå til Gud når jeg dør og at Gud er så stor at jeg ikke kan begripe Gud med min menneskelige evne.

På dette grunnlag kommer jeg til å trå mer varsomt i verden fremover i møte med andre mennesker, for mitt mål er fortsatt og kommer til å forbli: Utopia og for å nå det må vi samarbeide. I mine øyne kan ikke dette være noe annet enn riktig, for jeg er liv og liv ønsker å leve. Så lenge som mulig. Bare se på menneskets historie, eller på evolusjonen generelt. Den strever alltid fremover mot... Hva?

Gud, så spennende!!!



Hilsen,

Mini-Guden Kaptein Nina

P.S.


Jeg har begynt å stå opp kl 05:00 hver "morgen" for å ta farvel med stjernene. Jeg er så heldig å kunne se dem fra sengen min, krøllet sammen til en ball med en rykende varm kopp av favoritt kaffen min, også Tjommi da! Etterpå ser jeg solen stå opp. Anbefales på det varmeste. Jeg har også begynt å sove med fletter fast hver natt for å bevare håret mitt som endelig begynner å få litt ordentlig lengde på seg og det har gjort underverker, i tillegg får jeg bølger i håret som varer døgnet rundt, men jeg ser nok litt liten ut der jeg sitter og titter opp.


I kveld skal jeg på et fascinerende møte om menneskets nærliggende fremtid, roboter og mye mer, det er bare spot on! Jeg gleder meg!