Search

Noe psykologi i tillegg til filosofi på verdensdagen for psykisk helse


Jeg skal studere noe psykologi i tillegg til filosofi ved å ta psykologi som min 40-gruppe som det heter, en valgfri fordypning som er en del av bachelorgraden.

Her kommer noen ting jeg har lært litt om så langt gjennom helsepsykologi, merk likevel at dette en uformell tekst, noe jeg normalt tar mer avstand til enn tidligere. Jeg velger å skrive ut ifra egen erfaring fordi dette er viktige erfaringer jeg har gjort meg og jeg vil gjerne dele dem sammen med kunnskap som støtter disse erfaringene. Siden det er verdensdagen for psykisk helse og allting.

Generelt sett kan vi se at det er en korrelasjon mellom dårlig sosioøkonomisk status, SES, på norsk SØS, og dårlig helseadferd. Dvs, miljøfaktorer som lav utdannelse, lav inntekt og lignende påvirker helseadferd negativt (Revenson & Gurung, 2019, s.290) (Kraft, Pål & Kraft, Brage. 2021). Vi vet at adferd som bruk av tobakk, høyt alkoholforbruk, lite fysisk aktivitet og dårlig kosthold er eksempler på adferd som øker risikoen for en rekke sykdommer og død, men vår helseadferd er ting vi selv kan gjøre noe med (Revenson & Gurung, 2019, PART II) (Kraft, Pål & Kraft, Brage. 2021).

Jeg kunne ikke gjøre noe med min lave SØS, som det at jeg vokste opp med lav inntekt, at jeg opplevde ting som overgrep i ung alder, eller at voksne ansvarsfigurer i mitt nærmiljø oppfordret til rusmisbruk, men jeg forstod tidlig at jeg kunne ta selvstendige valg om å gjøre positive ting som å trene og som å bruke lommepengene mine på frukt og grønt i stedet for å ta dårlige valg. Det virker kanskje rart, men det var faktisk så banalt. Jeg sa nei til rus, men all forandring skjer ikke over natten og miljøet jeg hadde rundt meg i ung alder skulle komme til å prege meg i lang tid. Jeg hadde tanker om hvordan jeg ville at ting rundt meg skulle være og om hvordan jeg selv ønsket å være. Jeg lagde for eksempel inspirasjons-kollasjer med bilder av blåbær og jenter som løp utendørs i vakre omgivelser, og i dagboken min hadde jeg lister om de negative konsekvensene av røyking, sammen med fordelene ved å la være å røyke, fordelene ved å trene og så videre. Og dette var før barnevernet ble innblandet hvor jeg fikk et nytt sted å bo i samarbeid med en hybelvertfamilie som hadde god innflytelse på meg. Jeg hadde noen ganske sunne forbilder, selv om jeg godt kunne hatt enda flere og enda bedre forbilder i tillegg. Når jeg var liten likte jeg ikke spesielt godt å løpe, men i tenårene bestemte jeg meg for å tvinge meg selv til å bli glad i løping på grunn av de helsemessige fordelene dette ville medføre, og i dag elsker jeg blant annet å løpe, jeg har til og med min egen tredemølle og den er veldig stygg, men det var en god investering. En vinter i begynnelsen av tjueårene løp jeg utendørs så og si hver dag. Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle røyke, etter at jeg hadde gjort det som tenåring og jeg klarte å slutte. I dag er jeg 29 år, så jeg kan trygt si at jeg klarte å slutte for godt. For når jeg nå tenker på sigaretter så får jeg bare ekle og negative assosiasjoner og hvis noen rundt meg røyker så synes jeg at det lukter vondt. Jeg visste at rusmidler var farlig og i dag har jeg i tillegg vært avholds fra alkohol i et halvt år! Alkohol fungerer jo faktisk som en gift og det kan være skadelig både for fysisk og psykisk helse, det er også forbundet med en rekke hendelser som vold eller seksuelle overgrep.

Å trene jevnlig sånn at man øker hjerterytmen er noe man har studert effektene av på en tilfredsstillende måte og trening blir ansett som en effektiv behandling mot alvorlig depresjon, like effektivt mot angst som medisiner gitt mot angst og er ansett som et trygt alternativ også til antidepressiva (Revenson & Gurung, 2019, s.106). Jeg kan med hånden på hjertet si at trening har reddet meg ut av depresjon og sikkert mye annet også. Jeg bestemte meg for at det å ta piller ikke var løsningen for meg fordi jeg da ville ha gjort meg selv avhengig av noe unaturlig, når trening er en mye bedre løsning. Noen ganger må man ta medisiner fordi det ikke finnes bedre alternativer, men trening kan hjelpe mot nesten alt, selv om det ikke kan kurere alt. Trening styrker både hjertet, hjernen og resten av kroppen og kan på et vis gjøre deg smartere. Å endre min helseadferd til å bli så god som det den er i dag, over gjennomsnittet antageligvis, det har ikke skjedd over natten og det har ikke vært en lineær fremgang. Midt oppe i alt hadde jeg fortsatt utfordringer som problematikk ift spisevegring, som igjen blir negativt, men til syvende og sist kom jeg meg i mål med en god helse både psykisk og fysisk. I perioder i fortiden var min psykiske helse svært dårlig, en psykisk uhelse som ble utløst av blant annet traumer, men selv om man befinner seg i en situasjon hvor man ikke kan endre på alt det man gjerne skulle ha forandret på, så er det fortsatt enorme fordeler man kan oppnå ved å bestemme seg for ta vare på helsen. Ved å prioritere en god helseadferd kan man være så heldig å komme seg i mål på et senere tidspunkt selv om alt ikke blir bra der og da.


Ikke for å skryte, men noen ting er jeg stolt over å ha oppnådd i livet, som det at jeg har oppnådd en god helseadferd og jeg vil beskrive meg selv som intelligent selv om jeg fortsatt har noen hull i kunnskapsbanken min. For intelligens handler ikke bare om hvor mange faktakunnskaper man har memorert. Jeg har alltid vært reflektert og selv om min skolegang ble forstyrret og så avbrutt helt når jeg gikk det siste året mitt på videregående i 2013, så kom jeg meg fremover og inn på universitetet likevel selv om min vei fremover var kronglete, med noen skritt som gikk bakover til tider, før det gikk fremover med meg igjen. Nå er jeg bachelor elev på Universitetet i Oslo, jeg har så langt lært om logikk og om den vitenskapelige metode, jeg har lært masse om filosofi og om hvordan jeg skal stille meg kritisk til ting og sortere bort synsing fra troverdig materiale. Det å kunne bruke sin evne til å tenke rasjonelt ser jeg faktisk på som en viktig del av helsen og jeg er stolt over min egen hjerne fordi den, det vil si, jeg har et rasjonale som har overlevd tøffe tider og som har reddet meg ut av dem til syvende og sist. På en måte føler jeg nærmest at mitt grep om virkeligheten er enda sterkere enn før, nettopp fordi det har blitt testet. Epistemologi for eksempel er en gren av filosofien som jeg er helt sikker på at jeg ville ha hatt et helt annet forhold til hvis jeg ble introdusert for det i ung alder, da det er innenfor dette feltet- også noe innenfor metafysikken, at man virkelig kan utfordre oppfatninger som angår den ytre virkeligheten på en fantasirik måte. Her er jeg opptatt av å finne rasjonelle fotfester for å si det sånn og jeg befinner meg altså ikke på skeptikerne sin side, selv om radikale skeptiske argumenter er det noen kanskje vil forbinde med filosofi. Filosofi betyr imidlertid kjærlighet til visdom, også kan man selvfølgelig ha mange ulike vinkler for å prøve å oppnå visdom eller viten og ulike meninger om hvorfor en fremgangsmåte er bedre enn en annen.


Tilbake til dette med helseadferd, jeg har en vond fortid, så for meg er det ikke fornøyelig å oppleve at man mister kontrollen, det kunne gjøre at jeg ble selvdestruktiv for eksempel og jeg dømmer ingen som drikker med måte, jeg sier ikke her at jeg dømmer noen egentlig, men hvis du har en dårlig psykisk helse så kan det være en god ide å være forsiktig med ting som det! Jeg har det i hvert fall sinnssykt mye bedre med meg selv etter at jeg fant ut at jeg ikke trenger å tvinge meg selv til å passe inn i en drikkekultur som ikke passer for meg og min helse. Rus kan være en direkte ledende årsak til noe så alvorlig som psykose og selv om andre faktorer også spiller inn, så er det fortsatt risiko involvert med å innta rus, selv alkohol, selv om det da er snakk om store mengder. Selv har jeg aldri lidd av avhengighet, men jeg vet likevel at alkohol ikke er noe for meg. Jeg vet også at man kan trene på selvkontroll og at man kan jobbe med opplevelsen av mestring. Jeg har trekk som tyder på at jeg har god evne til å tenke langsiktig og til å utøve selvkontroll i utgangspunktet, så kanskje jeg har vært heldig, men mennesker forandrer seg i løpet av livet og den evnen skal man ikke ta ifra noen. Jeg er i utgangspunktet lite impulsiv, jeg tenker mye fremover, liker å planlegge og er organisert, men var jeg like lite impulsiv når jeg var liten? Jeg husker ikke helt. Kanskje mine erfaringer i livet har formet meg til den jeg er i dag. Uansett, om man er mer tilbøyelig til å utøve god selvkontroll eller ikke, så er det noe alle kan mestre. Man må ha riktig motivasjon og som nevnt, en opplevelse av mestring. Så man må altså overtale seg selv om at man får til det man vil, eller fortsette å prøve for å jobbe seg fremover mot et mål uansett hvor mange ganger man opplever at man feiler, helt til man lykkes. Selvkontrollen er nemlig litt som en muskel som kan trenes og som er mer eller mindre sårbar avhengig av situasjonen. Dette er basert på egne erfaringer, men også på en teori kalt The Theory of Planned Behavior eller TPB. Å slutte å røyke for eksempel, er veldig vanskelig, men mange mennesker har allikevel klart det. Det betyr at en som synes at det virker veldig vanskelig i utgangspunktet vil kunne klare å få det til også. Oppmuntring er et eksempel på noe som kan hjelpe, eller å se nøyere på hva som er den faktiske motivasjonen for å oppnå et mål. Noen ganger har man ikke tenkt nøye nok gjennom hvorfor man handler som man gjør, hvorfor man ønsker å unngå en viss adferd, eller hvorfor man ønsker å oppnå et mål, for eksempel. Miljøet rundt oss er også av betydning, meningene til menneskene vi bryr oss om, og så videre. Om dette er meninger man skal ta med i betraktning eller ikke er en avgjørelse man må ta selv ved å reflektere over det, for hvis man ikke skal ta med en annen person sin mening med i regnestykket så er det viktig at denne personen sin mening ikke sniker seg med i regnestykket likevel. Eller det motsatte, noen ganger kan menneskene vi har rundt oss virke som en motiverende faktor for å oppnå mål. Jo mer man forstår om seg selv og egen adferd, jo lettere er det kanskje å forme egen fremgang, men det viktigste av alt, tror jeg, er det jeg nevnte ovenfor, om å overbevise seg selv om at man har evnen til mestring. Enten dette skjer over tid ved at man prøver og feiler på å oppnå målet sitt uten å slutte å prøve, eller gjennom indre dialog og refleksjon, eller gjennom en kombinasjon av disse fremgangsmåtene. Kanskje det også kan hjelpe å snakke med andre, enten dette er en profesjonell, venner eller familie.


Dette er kanskje ikke like relevant, men jeg har til og med gitt opp kaffe for en periode og jeg bestemte meg senere for at det var noe jeg ønsket å beholde i livet mitt likevel, så kaffe og sukker er noe jeg fortsatt unner meg i moderate mengder, selv om raffinert sukker selvfølgelig er veldig usunt. Ikke alle er like klar over det, men man skal passe seg for å misbruke koffein også. Det er en del uheldige konsekvenser av det å innta for mye koffein som kan være ganske ubehagelige, enten det kommer i form av kaffe, te eller energidrikk (NHI 2022). Sliter man med for eksempel angst, så kan det være verdt å ta det med i betraktning.


Mitt forhold til sosiale media er et kapittel for seg selv. Å ha lav inntekt kan være vanskelig, spesielt med dårlig helse og det er noe som dessverre kan gjøre det vanskelig å komme seg ut av en dårlig livssituasjon, som for eksempel at man sliter med dårlig helse, men man trenger ikke å bli rik for å oppnå fremgang heller. Jeg trodde at jeg kunne oppnå drømmene mine, som å ha råd til å kjøpe den maten jeg ville, seriøst, ved å bli mer som de tilsynelatende perfekte menneskene jeg så, altså influencere, på den andre siden av skjermen, men disse ideene smeltet bort når jeg fikk det bedre. Det å ha det helt greit er godt nok og selv om vi lever i en kapitalistisk verden så er man ikke dømt til å svelge ideen om at penger eller materielle goder forbi et visst punkt = lykke. Mye viktigere er det å ivareta fysisk og psykisk helse, menneskelige relasjoner, å få stimulert hjernen sin og så videre. Opplevelsen vår av egen status kan påvirke selvbildet, men i virkeligheten har individer, i hvert fall i Norge, en stor grad av frihet til å forbedre egne levevilkår og jeg mener personlig at det å jobbe mot en god helseadferd er et utmerket sted å starte.


Noe så enkelt som et skifte av holdninger kan utføre mirakler. Å ha troen på at man får til ting, på at samfunnet er et inkluderende samfunn hvor man vil kunne lykkes hvis man gjør en innsats, sånne tanker leder til helt andre resultater enn hvis man har en grunninnstilling som er gjennomgående negativ. Hvis man føler seg fremmedgjort fra det gode selskap kan bitre følelser oppstå, det har jeg observert i andre, jeg observerte også hvor handlingslammende en motløs holdning kan være og det var derfor viktig for meg ikke å ta til meg de samme holdningene. Likevel, det kan være vanskelig ikke å føle seg mindreverdig hvis man av ulike årsaker faller utenfor, for eksempel for en lengre periode på grunn av sykdom eller av andre årsaker. Angående sosioøkonomiske hierarkier: hierarkiske strukturer er en del av så godt som alle former for sosiale grupper, det betyr ikke at mennesker som er vellykkede ønsker at mindre vellykkede mennesker ikke skal oppnå fremgang. Faktisk så er en struktur hvor de menneskene som får mest ansvar, er de menneskene som har best kompetanse, de menneskene med de beste utsiktene, og så videre- en struktur som gagner hele gruppen. I hvert fall fra et evolusjons-psykologisk perspektiv, men i dag har vi i tillegg selvfølgelig systemer for å jevne ut forskjeller, som velferdssystemet. Ingen er imidlertid tjent med at de med minst kompetanse får mest ansvar og lignende goder, for å si det sånn. Som en helhet vil imidlertid hele samfunnet kunne bevege seg fremover, også mennesker med dårligere utsikter, ved at mennesker med ulik kompetanse får ulike roller, oppgaver eller goder.

Livet kan oppleves som urettferdig noen ganger, men uansett hvilken situasjon man befinner seg i, så gjelder det å tenke positivt og å gjøre det beste ut av situasjonen, for hvis man gjør det så vil man sannsynligvis oppnå bedre resultater enn om man fokuserer på det negative. Hvis man prøver så kan man sikkert finne noe å bidra med som er givende selv om man for eksempel er syk. Man kan være en viktig person for noen andre, oppdage nye hobbyer som kanskje er meningsfulle, selv kan jeg anbefale Teater Vildenvei, frivillig arbeid er også en mulighet, å studere på hobbybasis eller bli med i en organisasjon, forening eller lignende. Jeg påstår ikke at det er lett hvis man føler seg alene i verden, men at det finnes muligheter som ideelt sett kan forbedre livskvaliteten dersom man gjør en egeninnsats.


Å kutte kontakten med mennesker som kommer fra et dårlig miljø hvis de ikke gjør deg godt er også en god ide hvis man jobber med å forbedre egne utsikter, mennesker er helt avhengige av å ha relasjoner, men det er bedre å være alene for en periode enn å beholde kontakten med mennesker som ikke deler de samme verdiene. Noe jeg ikke visste i fortiden, som jeg vet nå og som jeg skulle ønske at jeg hadde visst da er også at Universitetsbiblioteket er åpent, ikke bare for studentene, men for alle. Man kan kjøpe bøker på Akademika eller på Adlibris eller låne bøker fra biblioteket som er en del av pensumet til hvilken studieretning som helst ved å søke opp pensumlitteraturen på universitetet sin nettside. Så hvis du vil lære deg mer om psykologi, eller filosofi eller hva som helst, så bare gjør det! Å trene hjernen er veldig sunt. Lediggang er roten til alt ondt heter det og det er mye sannhet i det. Hvis man har dårlig helse kan det være vanskelig å stå i en jobb 100%, men det å jobbe med hjernen kan kanskje fylle tomrommet noe? Det er i hvert fall et råd jeg ville gitt til meg selv i fortiden. Det finnes også forelesningsvideoer fra berømte universiteter tilgjengelige på internett og annet materiale. Alt man trenger å gjøre er å bestemme seg for at man er interessert i å lære om noe, så vil man kunne få tak i kunnskapen. Jeg kom ikke inn på en bachelor i psykologi for eksempel og kanskje det er like greit, filosofi er utrolig spennende og jeg fant en vei fremover sånn at jeg kunne studere det, men selv om jeg bare tar noen emner i psykologi i tillegg så er det ingenting som stopper meg fra å lære mer om psykologi ut ifra egen interesse gjennom livet mitt. Det spiller ingen rolle at jeg aldri har hatt noe ønske om å bli psykolog, man trenger ikke å være ute etter en spesifikk karriere for å lære mer om et fagfelt. Kunnskap er for alle. Selv hvis man ønsker å lære mer om noe sånt som fysikk, så er det bare å gjøre det.

Som enkeltemnestudent kan man også følge undervisningen til enkelte emner som en hobby, for eksempel når man er gammel, og da vil mange emner allerede være tatt, men det er fortsatt mye spennende igjen som man kan utforske. Bare et tips.


Før jeg runder av vil jeg si noe om at det er vanskelig å skrive ut ifra egen erfaring om temaer som dette fordi det alltid finnes flere detaljer enn hva det er mulig å inkludere med i en tekst når man skriver om livet, om både indre og ytre omstendigheter. For livet er ikke svart-hvitt, men nyansert. Vi har komplekse indre liv og andre mennesker og hendelser som påvirker oss er også nyanserte og detaljerte. For at andre skulle fått et korrekt innblikk i en annen person sin erfaring måtte de ha opplevd alt sammen som førstehåndserfaring. Mennesker og deres historier er unike og studiet av den menneskelige hjernen er fortsatt under tidlig utvikling. Selv gjennom førstehåndserfaring er det ikke engang alltid umiddelbart klart for ett enkelt individ hvordan ting henger sammen på innsiden, eller hva man føler, for eksempel. Det kan ta årevis før man forstår hva som har hendt eller hvordan man skal forholde seg til det hvis man blir utsatt for noe traumatisk tidlig i livet for eksempel. I tillegg er ikke minnet vårt perfekt, vi husker fortiden, men detaljene kan forandre seg. Jeg var for eksempel med i en togulykke som barn og jeg glemte for det meste minnet om ulykken, men hendelsen kom tilbake til meg i voksen alder og da visste jeg ikke om bildene jeg så inne i hodet mitt virkelig var til å stole på. Ikke før jeg fant en gammel reportasje om ulykken fikk jeg mye bekreftet, men det er fortsatt uklart for meg om noen av bildene jeg kan se inne i hodet mitt fra ulykken er ekte eller oppdiktet for å representere det som virkelig var hendelsen i seg selv. Hvis en overlevelsesmekanisme har handlet om å stenge av følelser kan det ta tid å jobbe seg gjennom dem igjen på et senere tidspunkt og det er det heller ikke alle som gjør. Jeg har her nevnt noe om barnevern, men ikke om enkeltpersoner, det finnes mange ulike grunner til omsorgssvikt og det kan være nær familie eller andre ansvarsfigurer som påvirker et barn negativt. Noen ganger er det sånn at den som svikter et barn eller en midereårig selv har opplevd noe vanskelig, andre ganger skjer det på grunn av psykisk sykdom, dårlige levevilkår og stress, eller det kan være på grunn av rusmisbruk for eksempel. Jeg fikk voldsoffererstatning for noen år siden og da må man anmelde, men man skal alltid forsøke å anmelde kriminelle gjerninger hvis man har muligheten til det, hvis saken er alvorlig nok. Det hjelper politiet, for hvis kriminelle gjerninger går uregistrert, så får man aldri iverksatt noen tiltak hvis dette er hendelser som rammer flere. Man hjelper dermed altså ikke bare seg selv ved å anmelde, men tar ansvar ovenfor andre mennesker som er i en lignende situasjon.

Helt til sist, ikke mitt sitat, men hvis det fantes en pille som kunne gitt oss alle de samme fordelene som det trening kan, så ville den ha vært en av de mest distribuerte og nyttige medisinene i verden, som blant annet har evnen til å forlenge livsløpet. Litt av en mirakelkur!



Av,

Nina Titternes

©Nina Titternes, ninaspace.com


Kilder:


Revenson, A. Tracey & Gurung R.A. Regan. 2019. Handbook of Health Psychology. New York: Routledge


Kraft, Pål & Kraft, Brage. 2021. «Explaining socioeconomic disparities in health behaviours: A review of biopsychological pathways involving stress and inflammationNeuroscience & Biobehavioral Reviews Volume 127, Pages 689-708. https://doi.org/10.1016/j.neubiorev.2021.05.019


NHI. 2022. «Koffein.» 28.07.2022. https://www.nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/diverse/koffein/?page=all