Jeg oppdaget plutselig at årets påske starter på den samme dagen som jeg vil ha vært avholds i et helt år, fra den 09.04.22 til den 09.04.23 og selv om jeg aldri har lidd av avhengighet så tenker jeg at dette må jo selvfølgelig feires, spesielt siden påsken er min favoritt høytid!
Jeg studerer nå noe psykologi i tillegg ved å ta psykologi som min 40-gruppe som det heter, en valgfri del av bachelorgraden, så hvilken bedre måte å feire på enn å skrive litt om hvorfor mennesker kan ha ulike behov når det kommer til helseadferd og psykisk helse.
For en ukes tid siden satt jeg på biblioteket på universitetet og leste om stigmaet rundt psykiske lidelser. Ikke bare har jeg mistet noen som stod meg nær til en psykisk lidelse, jeg har også et nært familiemedlem som har vært psykisk syk hele mitt liv, jeg har hatt flere venner som har vært psykisk syke og har selv min egen erfaring fra 2013. Jeg leste om hvor mange som tar selvmord som følge av psykisk sykdom og om den ekstra lasten som stigmaet fører med seg, om isolasjon, tap av jobbmuligheter eller tap av venner og familie, da også for mennesker som hadde overkommet sykdommen. Jeg ble selv erklært frisk for mange år siden, men sykdommen i seg selv var ikke det jeg opplevde som mest vanskelig. Jeg skammet meg over seksuelle overgrep jeg hadde opplevd som sammen med andre faktorer hadde ledet til sykehusoppholdet, men også over å ha vært psykisk syk, og det var denne skammen som skulle komme til å hemme meg mest av alt. Gjennom en teatergruppe møtte jeg andre mennesker som også hadde kjent på utenforskap på grunn av psykisk sykdom, jeg vet at jeg ikke er alene og drømmer om å rive ned noen av tabuene. For psykisk sykdom kan ramme alle, akkurat som fysisk sykdom. Når jeg satt på biblioteket og leste så sa jeg til meg selv at jeg ikke skal skamme meg lenger, men at jeg heller skal være stolt over at jeg har overkommet psykisk sykdom.
Generelt sett kan vi se at det er en korrelasjon mellom lav sosioøkonomisk status, SES, på norsk SØS, og dårlig helseadferd. Dvs, miljøfaktorer som lav utdannelse, lav inntekt og lignende ser ut til å påvirke helseadferd negativt, det betyr ikke at andre faktorer ikke kan spille inn bare så det er sagt, men når man ser på store mengder data så får man et så godt inntrykk som mulig av hvordan noe ser ut til å være ved å bruke passende forskningsmetode (Revenson & Gurung, 2019, s.290) (Kraft, Pål & Kraft, Brage. 2021). Det finnes imidlertid naturligvis unntak fra bildene som blir dannet ut i fra dataene. Vi vet at adferd som bruk av tobakk, høyt alkoholforbruk, lite fysisk aktivitet og dårlig kosthold er eksempler på adferd som øker risikoen for en rekke sykdommer og død, men vår helseadferd er ting vi selv kan gjøre noe med (Revenson & Gurung, 2019, PART II) (Kraft, Pål & Kraft, Brage. 2021).
Jeg kunne ikke gjøre noe med min lave SØS eller at jeg opplevde ting som seksuelle overgrep i ung alder og annet, men jeg forstod tidlig at jeg kunne ta selvstendige valg om å gjøre positive ting som å trene og som å bruke lommepengene mine på frukt og grønt i stedet for å ta dårlige valg. Jeg har sagt nei til rus for eksempel, men all forandring skjer ikke over natten og opplevelser jeg hadde i ung alder skulle komme til å prege meg i lang tid. Jeg hadde tanker om hvordan jeg ville at ting rundt meg skulle være og om hvordan jeg selv ønsket å bli. Jeg lagde for eksempel inspirasjons-kollasjer med bilder av blåbær og jenter som løp utendørs i vakre omgivelser, og i dagboken min hadde jeg lister om de negative konsekvensene av røyking, sammen med fordelene ved å la være å røyke, fordelene ved å trene og så videre. Jeg likte ikke spesielt godt å løpe, men bestemte meg for at jeg skulle lære meg å bli glad i det og i dag elsker jeg blant annet å løpe. Å trene jevnlig sånn at man øker hjerterytmen er noe man har studert effektene av på en tilfredsstillende måte og trening blir ansett som en effektiv behandling mot alvorlig depresjon og som like effektivt mot angst som medisiner gitt mot angst og er ansett som et trygt alternativ også til antidepressiva (Revenson & Gurung, 2019, s.106). Jeg kan med hånden på hjertet si at trening har reddet meg ut av depresjon og sikkert mye annet også. Noen ganger må man ta medisiner fordi det ikke finnes bedre alternativer, men trening kan hjelpe mot nesten alt, selv om det ikke kan kurere alt. Trening styrker både hjertet, hjernen og resten av kroppen og kan på et vis gjøre deg smartere. Å endre min helseadferd har ikke skjedd over natten og det har ikke vært en lineær fremgang. Midt oppe i alt hadde jeg fortsatt utfordringer med en spiseforstyrrelse, noe som igjen blir negativt, men til syvende og sist kom jeg meg i mål med en bedre helse både psykisk og fysisk. I perioder i fortiden var min psykiske helse svært dårlig, en psykisk uhelse som ble utløst av blant annet overgrepene, men selv om man befinner seg i en situasjon hvor man ikke kan endre på alt det man gjerne skulle ha forandret på, så er det fortsatt enorme fordeler man kan oppnå ved å bestemme seg for ta vare på helsen. Ved å prioritere en god helseadferd kan man kanskje komme i mål på et senere tidspunkt selv om alt ikke blir bra der og da, tror jeg.
Jeg har en vond fortid, så for meg er det ikke fornøyelig å oppleve at man mister kontrollen, det kunne gjøre at jeg ble selv-destruktiv for eksempel og jeg dømmer ingen som drikker alkohol, jeg sier ikke her at jeg dømmer noen, men hvis du har en dårlig psykisk helse så kan det være en god ide å være forsiktig med ting som det avhengig av situasjonen. Jeg har det i hvert fall bedre med meg selv etter at jeg fant ut at jeg ikke trenger å tvinge meg selv til å passe inn i en drikkekultur som ikke passer for meg og min helse. Kommer jeg til å være avholds for alltid? Det vet jeg ikke, men det er viktig å respektere egne grenser når man kjenner på dem. Rus kan være en medvirkende årsak til noe så alvorlig som psykose og selv om andre faktorer gjerne spiller inn, så er det fortsatt risiko involvert med å innta rus, inkludert alkohol, selv om det da er snakk om store mengder. Selv har jeg som nevnt aldri lidd av avhengighet, men jeg vet likevel at alkohol er noe jeg bør være forsiktig med og uten det elementet av avhengighet så kan det fortsatt være vanskelig å skille seg ut fra normen. Jeg måtte i hvert fall prøve flere ganger i begynnelsen, før jeg klarte å være avholds i et år, for i begynnelsen var det uvant. Jeg vet også at man kan trene på selvkontroll og at man kan jobbe med opplevelsen av mestring. Mennesker forandrer seg imidlertid i løpet av livet og den evnen skal man ikke ta ifra noen. Faktisk er man på vei bort også fra metoden hvor man gir ut mange ulike diagnoser for psykisk sykdom, fordi denne metoden ikke ser ut til å stemme overens med virkeligheten. Mer og mer ser man et behov for en skreddersydd behandlingsform på individnivå fordi mennesker er unike. Diagnoser er menneskeskapte i et forsøk på å skape orden i noe vi ikke forstår fullt ut. I virkeligheten eksisterer psykisk sykdom i et kontinuum (Caspi, A., & Moffitt, T. E. 2018).
Uansett om man er mer tilbøyelig til å utøve god selvkontroll eller ikke, så er det noe alle kan mestre. Man må ha riktig motivasjon og en opplevelse av mestring. Så man må altså overtale seg selv om at man får til det man vil, eller fortsette å prøve for å jobbe seg fremover mot et mål uansett hvor mange ganger man opplever at man feiler, helt til man lykkes. Selvkontrollen er nemlig litt som en muskel som kan trenes og som er mer eller mindre sårbar avhengig av situasjonen. Dette er basert på egne erfaringer, men også på en teori kalt The Theory of Planned Behavior eller TPB. Å slutte å røyke for eksempel, er vanskelig, men mange mennesker har allikevel klart det. Det betyr at en som synes at det virker veldig vanskelig i utgangspunktet vil kunne klare å få det til. Oppmuntring er et eksempel på noe som kan hjelpe, eller å se nøyere på hva som er den faktiske motivasjonen for å oppnå et mål. Noen ganger har man ikke tenkt nøye nok gjennom hvorfor man handler som man gjør, hvorfor man ønsker å unngå en viss adferd, eller hvorfor man ønsker å oppnå et mål, for eksempel. Miljøet rundt oss er også av betydning, meningene til menneskene vi bryr oss om, og så videre. Om dette er meninger man skal ta med i betraktning eller ikke er en avgjørelse man må ta selv ved å reflektere over det, for hvis man ikke skal ta med en annen person sin mening med i regnestykket så er det viktig at denne personen sin mening ikke sniker seg med i regnestykket likevel. Eller det motsatte, noen ganger kan menneskene vi har rundt oss virke som en motiverende faktor for å oppnå mål. Jo mer man forstår om seg selv og egen adferd, jo lettere er det kanskje å forme egen fremgang, men det viktigste av alt, tror jeg, er det jeg nevnte ovenfor, om å overbevise seg selv om at man har evnen til mestring. Enten dette skjer over tid ved at man prøver og feiler på å oppnå et mål uten å slutte å prøve, eller gjennom indre dialog og refleksjon, eller gjennom en kombinasjon av disse fremgangsmåtene. Kanskje det også kan hjelpe å snakke med andre, enten dette er en profesjonell, venner eller familie.
Å ha lav inntekt kan være vanskelig, spesielt med dårlig helse og det er noe som dessverre kan gjøre det vanskelig å komme seg ut av en dårlig livssituasjon, som for eksempel at man sliter med dårlig helse, men man trenger ikke å bli rik for å oppnå fremgang heller. Jeg trodde at jeg kunne oppnå drømmene mine, som å ha råd til å kjøpe den maten jeg ville, ved å bli mer som de tilsynelatende perfekte menneskene jeg så på den andre siden av skjermen, men disse ideene smeltet bort når jeg fikk det bedre. Det å ha det helt greit er godt nok og selv om vi lever i en kapitalistisk verden så er man ikke dømt til å svelge ideen om at penger eller materielle goder forbi et visst punkt = lykke. Mye viktigere er det å ivareta fysisk og psykisk helse, menneskelige relasjoner, å få stimulert hjernen sin og så videre. Opplevelsen vår av egen status kan påvirke selvbildet, men i virkeligheten har individer, i hvert fall i Norge, en stor grad av frihet til å forbedre egne levevilkår og jeg mener personlig at det å jobbe mot en god helseadferd er et utmerket sted å starte.
Noe så enkelt som et skifte av holdninger kan utføre mirakler. Å ha troen på at man får til ting, på at samfunnet er et inkluderende samfunn hvor man vil kunne lykkes hvis man gjør en innsats, sånne tanker leder til helt andre resultater enn hvis man har en grunninnstilling som er gjennomgående negativ. Det kan være vanskelig å unngå å føle seg mindreverdig hvis man av ulike årsaker faller utenfor, for eksempel for en lengre periode på grunn av sykdom eller av andre årsaker. Livet kan oppleves som urettferdig noen ganger, men uansett hvilken situasjon man befinner seg i, så gjelder det å tenke positivt og å gjøre det beste ut av situasjonen, for hvis man gjør det så vil man sannsynligvis oppnå bedre resultater enn om man fokuserer på det negative. Hvis man prøver så kan man sikkert finne noe å bidra med som er givende selv om man for eksempel er syk. Man kan være en viktig person for noen andre, oppdage nye hobbyer som kanskje er meningsfulle, selv kan jeg anbefale Teater Vildenvei, frivillig arbeid er også en mulighet, å studere på hobbybasis eller bli med i en organisasjon, forening eller lignende. Jeg påstår ikke at det er enkelt å finne mening hvis man føler seg alene i verden, men at det finnes muligheter som ideelt sett kan forbedre livskvaliteten dersom man gjør en egeninnsats.
Å kutte kontakten med mennesker som kommer fra et dårlig miljø hvis de ikke gjør en godt er også en god ide hvis man jobber med å forbedre egne utsikter, mennesker er helt avhengige av å ha relasjoner, men det er bedre å være alene for en periode enn å beholde kontakten med mennesker som ikke deler de samme verdiene.
Noe jeg ikke visste i fortiden, som jeg vet nå og som jeg skulle ønske at jeg hadde visst da er også at Universitetsbiblioteket er åpent, ikke bare for studentene, men for alle. Man kan kjøpe bøker på Akademika eller på Adlibris eller låne bøker fra biblioteket som er en del av pensumet til hvilken studieretning som helst ved å søke opp pensumlitteraturen på universitetet sin nettside. Så hvis du vil lære deg mer om psykologi, eller filosofi eller hva som helst, så bare gjør det! Å trene hjernen er veldig sunt. Lediggang er roten til alt ondt heter det og det er mye sannhet i det. Hvis man har dårlig helse kan det være vanskelig å stå i en jobb 100%, men det å jobbe med hjernen kan kanskje fylle tomrommet noe? Det er i hvert fall et råd jeg ville gitt til meg selv i fortiden. Det finnes også forelesningsvideoer fra berømte universiteter tilgjengelig på internett og annet materiale. Alt man trenger å gjøre er å bestemme seg for at man er interessert i å lære om noe, så vil man kunne få tak i kunnskapen fordi kunnskap er for alle.
Ikke mitt sitat, men hvis det fantes en pille som kunne gitt oss alle de samme fordelene som det trening kan, så ville den ha vært en av de mest distribuerte og nyttige medisinene i verden, som blant annet har evnen til å forlenge livsløpet. Litt av en mirakelkur, men kostholdet vårt er også med på å påvirke vår helse. Mennesker kan ha ulike behov når det kommer til ting som det å drikke alkohol på grunn av helsemessige årsaker, men også når det kommer til dietten. Nå skriver jeg mye ut ifra egen erfaring, men det får være. Spiseforstyrrelsen min vil kanskje aldri forsvinne helt selv om jeg har hatt gode perioder, så helsen min er ikke perfekt, men jeg vil likevel si at den er ganske god med tanke på alt jeg har overvunnet. Jeg går til en dyr psykolog frivillig (altså ikke gjennom det offentlige) for å få hjelp med dette og med traumer. Jeg har visst utviklet atypisk anoreksi (som betyr det samme som anoreksi bare uten kravet om ekstrem undervekt), med en BMI som for min del har ligget på 17 på det laveste. Altså undervektig, men ikke veldig, så det er mindre alvorlig. Jeg nevner dette også fordi, selv om jeg har lykkes i å være avholds så har jeg ikke lykkes i å holde meg til et plante-basert kosthold over lengre perioder. Det er både på grunn av spiseforstyrrelsen og fordi jeg har en magesykdom, denne er ikke farlig, men blir forverret om jeg har dårlige perioder med spiseforstyrrelsen og dette påvirker min evne til å kunne spise plante-basert. Jeg har prøvd av og på i de siste åtte årene eller noe sånt, og jeg er pescetarianer for øyeblikket, det vil si en vegetarianer som spiser fisk og annen sjømat i tillegg. Jeg tenker det er viktig å ikke være for rask med å dømme andre mennesker for deres valg når det kommer til kostholdet, for kostholdet bidrar også til en del av helsen og man vet aldri om noen har helsemessige utfordringer som påvirker hva de kan og ikke kan spise. Noen har intoleranser eller allergier, spiseforstyrrelser eller andre grunner til at de spiser som de gjør. Jeg bryr meg om dyrevelferd, men jeg vet samtidig at vi ikke er planteetere (veganere) av natur og for meg blir det derfor galt å dømme noen for å leve i henhold til sin natur. Jeg synes at vi skal behandle hverandre med respekt uansett om man er veganer, vegetarianer, flexetarianer, pescetarianer, er altetende eller om man bare har en vegetar-dag i uka.
Jeg er frisk fra diagnosen jeg fikk når jeg ble psykisk syk i 2013 og har vært det i flere år i den forstand at jeg kan leve et symptom-fritt liv (symptomene mine handlet om å være selv-destruktiv på ulike måter på grunn av enorm selvforakt og psykologisk smerte) og jeg har god selvkontroll i dag fordi det ble nødvendig for meg å tilegne meg denne ferdigheten, men jeg har mistet mange år av livet mitt og bærer store sår både fysisk og psykisk. Dødeligheten for diagnosen jeg hadde er høy fordi mange tar selvmord og i dag er jeg takknemlig for at jeg fikk oppleve blant annet kjærlighet og for at jeg fortsatt opplever den hver dag sammen med den fantastiske samboeren min, men det er mange som tar selvmord på grunn av psykisk sykdom generelt sett og stigma skulle ikke ha kommet som en ekstra last. Voldelighet blant psykisk syke mennesker er ikke normen, de fleste er ufarlige. Selv gikk jeg tilbake til en tilstand som om jeg var et barn igjen med en ny åpenhet, følsomhet og glede etter flere år med alvorlig depresjon. Faktisk var min første og eneste og kortvarige psykose den mest magiske opplevelsen jeg har hatt i hele mitt liv. Selvfølgelig vil det alltid finnes noen psykisk syke mennesker som er farlige, men det finnes farlige mennesker som ikke er psykisk syke også. At en som er alvorlig syk bør være på sykehus og få hjelp er en selvfølge, men når man har blitt skrevet ut av sykehuset så er det fordi man har blitt vurdert dit hen at man er klar for det, og da burde man ikke måtte leve med skam eller bli behandlet dårligere enn andre. Fordi, det er ingen som kan noe for det hvis de blir syke, psykisk sykdom kan ramme alle mennesker og det er mulig å bli frisk igjen.
Et rent praktisk perspektiv på saken er også at når stigma og tabuer rundt psykisk sykdom leder til at flere mennesker forblir psykisk syke, arbeidsledige, tyr til midler som for eksempel rus, sliter med depresjon, angst, selvmordstanker, får problemer med å komme i jobb eller får problemer med det sosiale og så videre, så leder dette samtidig til enorme kostnader for samfunnet. Kostnader som kanskje kunne forminskes dersom det ble mer åpenhet rundt psykisk helse og uhelse (Bridley & Daffin. 2018). Nå skal jeg jobbe videre med et psykologi emne jeg liker veldig godt og jeg skal holde hodet mitt hevet. Jeg skammer meg ikke over å ha vært psykisk syk i fortiden, jeg er stolt over at jeg overkom sykdommen. Det var en tøff opplevelse og det er mennesker som ikke er her hos meg i dag fordi det ble for tøft for dem, så hvis jeg kan bruke mine erfaringer og den kunnskapen som jeg tilegner meg til å si noe om dette som betyr mye for meg, så føler jeg at det har en verdi. Jeg kommer forresten til å ta et halvår ekstra etter dette semesteret, for det er et emne jeg mangler og jeg har tenkt til å ta en mastergrad senere. Uansett, poenget mitt med alt dette var åpenbart ikke bare å snakke om det å være avholds fra alkohol. Jeg ønsket å formidle gjennom personlige erfaringer og gjennom kunnskap jeg har tilegnet meg, at mennesker kan ha ulike behov og at forklaringer på hvorfor man gjør som man gjør eller på hvorfor man er som man er, kan være så sammensatte at de blir vanskelige å formidle som svar på enkle spørsmål i hverdagen. I hvert fall når sannheten er tabu, noe som også kan virke isolerende.
Indre stigmatisering var spesielt vanskelig for meg og jeg mener at stigmatisering og tabuer er et viktig forbedringspunkt innenfor psykisk helse, men det er bare toppen av kaken? Suicidalitet blir ikke håndtert ordentlig generelt sett. Ikke alle får hjelp når de trenger det og mange har også mer alvorlige psykiske problemer som gjør det forståelig at noen også tyr til rus, spesielt i de tilfellene hvor helsevesenet har sviktet. Dessverre er det ofte sånn at hjelpen kommer for sent og det er kanskje forståelig siden et godt helsevesen koster penger, slik at det ikke kan "kastes bort" på noen som ikke trenger det forbi enhver tvil... Åpenhet rundt psykisk helse og uhelse, av-stigmatisering og økt fokus på rehabilitering kunne altså som nevnt ovenfor, ha spart helsevesenet og resten av samfunnet for penger og ressurser, noe som igjen potensielt sett kunne ha forbedret tilbudene ytterligere. Som en av de heldige er det fortsatt et mirakel at jeg har kommet meg ut igjen på den andre siden, nokså u-helskinnet. Norge er et godt land, jeg er takknemlig for den hjelpen jeg har fått og for godt helsepersonell som jeg også har møtt på veien. Å vokse opp i dette systemet opplevde jeg imidlertid ofte som depersonaliserende.
Slutt.
Kilder finner du lenger ned på siden. Hurra for påsken og for ett år som avholds! Her kommer noen bilder fra påsketider herfra. <3 Jeg har allerede gitt bort et gigantisk egg som gave i år og flere egg skal det bli. Når jeg skriver at min favoritt høytid er påske så mener jeg det virkelig. Forresten, det er egentlig relevant om jeg nevner hvorfor jeg er så glad i påsken mtp temaet for teksten ovenfor. Når jeg var tvangsinnlagt på Ullevål psykiatrisk i 2013 og det hadde gått en uke eller to, sånn at jeg forstod hvor jeg var og hva som hadde skjedd, så følte jeg meg endelig trygg. Her var det mennesker som passet på at ingen kunne skade meg, satte grenser og var snille mot meg. Den påsken som fulgte, ble den beste påsken i mitt liv. Jeg fikk et gigantisk påskeegg av hybelverten min, som også var min venn og en natt hendte det noe som hadde med det egget å gjøre, sånn at en av de ansatte fikk meg til å le dagen etter. Det er ikke så viktig hva det var, det er ikke egentlig så veldig morsomt engang, men det er fortsatt et godt minne. For i det øyeblikket hvor han fikk meg til å le, så stresset jeg ikke med en dato for utskrivelse, eller med andre bekymringer, jeg var bare lykkelig og jeg lo helhjertet som om jeg var en hel person igjen. Jeg følte meg likeverdig med den ansatte, som bare var en snill person, og noen ganger tenker jeg fortsatt på det med et smil om munnen. Jeg hadde faktisk mange gode stunder der.
En siste ting: Sjekk ut albumet World is yours av Mass of the fermenting dregs hvis du vil høre noe bra musikk.
Alltid glad når det er påsketider og jeg synes at det stråler gjennom på bildet nedenfor.
Av,
Nina Titternes
©Nina Titternes, ninaspace.com
Kilder:
Revenson, A. Tracey & Gurung R.A. Regan. 2019. Handbook of Health Psychology. New York: Routledge
Kraft, Pål & Kraft, Brage. 2021. «Explaining socioeconomic disparities in health behaviours: A review of biopsychological pathways involving stress and inflammation.» Neuroscience & Biobehavioral Reviews Volume 127, Pages 689-708. https://doi.org/10.1016/j.neubiorev.2021.05.019
Caspi, A., & Moffitt, T. E. (2018). All for one and one for all: Mental disorders in one dimension. American Journal of Psychiatry, 175, 831-844.
Bridley & Daffin. 2018. Abnormal psychology